• Vern Kvernaland

Det finnes store naturverdier i planområdet

Oppdatert: 31. mars 2020

Tekst: Bjarne Homnes Oddane


Planområdet består i stor grad av et flott og variert kulturlandskap der variasjonen ligger i både topografi og driftsmåter. Denne variasjonen gir grunnlag for et variert naturmiljø. Vi som er så heldige å bo inntil dette område får høre både storspovens rop og vipens våryre sang fra hagene våre - hvor mange andre er det som får det? Vi får oppleve å se rådyr som hopper høyt over gjerdene og grevlingen som snøfter i rydningsrøysene på en helt vanlig kveldstur med hunden – hvor mange andre er det som får det?


Her vil vi beskrive litt av naturverdiene som finnes i planområdet på Kvernaland.


Planområdet


Fugl

Flere av fugleartene som før var vanlige i jordbrukslandskapet i Norge er i dag i sterk tilbakegang. Mange har havnet på rødlisten som for eksempel sanglerke, storspove og vipe. Det er flere årsaker til tilbakegangen, men store monokulturer virker svært negativt inn på de fleste artene. Landskapet her er mye mer variert enn det som er vanlig, og består av en mosaikk mellom kystlynghei, naturbeitemark, gjødslet kulturbeite og dyrket mark. Relativt små avstander mellom de ulike vegetasjonstypene gjør dette området spesielt viktig for biologisk mangfold. Her finnes blant mange flere arter vipe, storspove, stær, sanglerke, heipiplerke, tornirisk, gjøk og steinskvett. I kantsoner og skogholt som Kalbergsloen er det et yrende fugleliv med alle slags troster, løvsanger, buskskvett, gulspurv, meiser, munk, hagesanger og gulsanger. Hva er vel våren uten fuglesang? I Kalbergsloen hekker også kattuglen og på seinvinteren og tidlig vår er det en opplevelse å høre ropene på seine kvelder. I sumpkrattet ved Revholen kan også gresshoppesangeren høres. Den rødlistede lille sangeren lager en helt spesiell lyd som minner om en gresshoppe. Ta gjerne turen bort en stille sommernatt i juni. Nattestid jakter også den sterkt truede hubroen i området. Det er svært sjelden at den lar seg observere, men hubroen i dette territoriet har hatt satelittsender på ryggen, og resultatene viser at den aktivt bruker hele dette området.


Steinskvetten legger reiret sitt i hulrom mellom steiner. En karakterart i steinete kulturlandskap


Time kommune har vipe som motiv i våpenskjoldet og den er også fylkesfugl for Rogaland og en symbolart for Jæren. Dessverre har den hatt en dramatisk tilbakegang de siste ti-årene og er nå i ferd med å forsvinne fra kulturlandskapet. På grunn av den sterke tilbakegangen står den oppført som sterkt truet på rødlisten.


Storspoven er også blant de kulturmarksbetingede artene som har havnet på rødlisten. Men enda hekker den på Kvernaland.


Enda til sanglerken er på rødlisten. Et mosaikkpreget kulturlandskap som det som finnes innen planområdet er akkurat det den trenger for å få til vellykket hekking.


Pattedyr

Det er faktisk en god del ulike pattedyr i området rundt Kvernaland. Kanskje tenker en mest på de store dyrene som for eksempel rådyr. Men når en ramser opp hjort (streif), rådyr, rev, grevling, hare, ekorn, mår, mink, røyskatt, snømus, pinnsvin, brunrotte, liten skogmus, markmus, krattspissmus, vannspissmus, dvergspissmus, husspissmus, nordflaggermus, dvergflaggermus, langøreflaggermus og storflaggermus forstår en at det faktisk er en hel verden en nesten aldri ser noe til. Og en av grunnene til vi ikke så ofte ser dem er at de fleste er aktive når vi sover. Det er deres beskyttelse for å kunne leve så tett innpå mennesker og for å unngå predatorer.


Det er en ganske stor bestand med rådyr innenfor planområdet. Denne bestanden er en del av en større bestand og en viktig trekkrute går rett gjennom planområdet. For å opprettholde bestanden og flyten mellom ulike populasjoner er slike trekkorridorer svært viktige å holde intakte.

En rådyrgeit med sine to små kje.


Grevlingen er egentlig en veldig eksotisk og tøff kar som er veldig vanlig i dette området. Den holder ofte til i rydningsrøyser der den graver ut sine hi. Og grevlingen er en reinslig kar med egne toalett og den skifter til og med sengesett (gress) minst en gang i året.

Grevlingen lever helst i skjul av mørket, men den lager mye sportegn som gjør den lett å registrere.

Flora, vegetasjon og naturtyper

Flora og vegetasjon er, som naturmiljøet ellers, sterkt preget av jordbruket. Deler av arealene er gjødslet, og slikt areal har liten verdi for blomsterplanter. Imidlertid er det områder med både kystlynghei og naturbeitemark. Kystlyngheia er nokså artsfattig på blomstrende planter, men arter som røsslyng, klokkelyng (poselyng på jærsk), rome og blåknapp er karakterarter i dette landskapet. Den rødliste arten solblom (jonsokblom på jærsk) har også blitt registrert her. Når lyngen blomstrer, er den en svært attraktiv og viktig matkilde for pollen- og nekterspisende insekter. Naturbeitemark er beitemark som har blitt beitet i hundrevis av år uten å bli gjødslet. Naturbeitemark er blitt uhyre sjeldent, da de aller fleste beitemarkene har blitt gjødslet opp. På grunn av at de er så næringsfattige, klarer blomsterplanter i større grad å konkurrere med gresset her, slik at arter som blåklokke, ryllik, solblom og ulike svever får fotfeste. En karakter for naturbeitemark er beitemarksopper. Dette er fargerike små sopper som bare kan vokse på ugjødslede beitemarker. Siden beitemarker nå er så sjeldne, har veldig mange beitemarksopper havnet på rødlisten. På Brekkenuten vokser blant annet den rødlistede trolljordtungen. Innen planområdet er det i alle fall registrert tre slike naturbeitemarker; på nordvestsiden av Brekkenuten, Revholen og vest av Sandskallen.

Ulike arter av beitemarksopp.

En art som er knyttet til lysåpne kantsoner er den rødlistede vestlandsvikken. Den finnes flere steder rundt om på Kvernaland.


I Kalbergsloen finnes det mange flotte gamle eiketrær. Flere er så store at de kommer inn under naturtypen hule eiker og er beskyttet av en egen forskrift. Eik er et svært viktig tre som et utall av arter er knyttet til. Den rødlistede laven liten praktkrinslav er funnet på eiketre på Kvernaland. I Kalbergsloen er det også mye hassel som gir litt snack til oss turfolk, men viktigst gir mat til ekorn, mus, nøtteskrike og spettmeis.


På Njåfjell er det i 1875 registrert huldrestarr som er rødlistet. Det er ingen som har registrert den etter det, men trolig heller ingen som har leitet. Skjulte planteskatter kan vokse både her og der i landskapet.

Sopp

Beitemarksoppene er alt nevnt ovenfor, men det finnes også mye annen sopp innen planområdet. Av de vanlige trygge matsoppene kan kantarell, traktkantarell, furumatriske og steinsopp nevnes. Det er bare å gå ut og leite.


Det finnes både kantarell og andre matsopper i planområdet

Frøylandsbekken

Frøylandsbekken er registrert som en viktig naturtype. Den slynger seg rett gjennom planområdet, og slike frodige bekkedrag har en svært viktig funksjon som vandringskorridor for både dyr og insekter. Frøylandsbekken er den viktigste gytebekken for ørreten i Frøylandsvatnet. Det finnes også bekkeniøye i bekken. Denne rare fisken er bare registrert tre andre steder i Rogaland. Her er det også leveområde for den rødlistede elvemusling. Før var det mengder av elvemusling i Frøylandsbekken, men bestanden er nå liten. Elvemuslingen er en norsk ansvarsart som Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på. I den stedvis frodige kantvegetasjonen langs bekken finnes skavgras. Den ugreina, fleirårige stengelen er ru av små silikatkorn og har vært brukt til å pusse kjeler og gryter med, derav navnet skavgras. Den er også brukt til å pusse trearbeider med, før sandpapiret ble vanlig.

Elvemuslingen lever i grusen i Frøylandsbekken og er med på å filtrere vannet. Den kan bli flere hundre år gammel.


Dammer og tjern

Dammer og tjern er svært viktige habitat for biologisk mangfold. Mange insekter og amfibier er helt avhengige av fiskeløse dammer og tjern for formering. Flere av dammene er viktige yngleplasser for frosk og padder. Mange fuglearter er også knyttet til slike småtjern, slik som ender og vadefugler. Den rødlistede plantearten nikkebrønsle er registrert innen planområdet.

Padder er helt avhengig av dammer og tjern for å formere seg.

Insekt

Insektfaunaen er det ikke gjort så mange undersøkelser på, men i kystlyngheia på Kalberg lever det en svær gresshoppeart som heter vortebiter. Denne er sjelden og rødlistet. Den kan bite nokså hardt og det sies at folk brukte den til å bite av vortene før i tiden – derav navnet vortebiter.

Vortebiter er en stor gresshoppe som lever i kystlyngheia på Kalberg.

Oppsummering av biologiske verdier

Flere rødlistede fuglearter har leveområde i og rundt planområdet. De fleste er knyttet til kulturlandskapet. Vipe (sterkt truet), storspove (sårbar), sanglerke (sårbar), gjøk (nær truet), tornirisk (sårbar) og gresshoppesanger (nær truet) hekker alle innenfor planområdet. Hubro (sterkt truet) bruker planområdet som jaktområde. Hare har også kommet inn på rødlisten som nær truet. Her i området er det varianten jærhare som holder til. Det som er spesielt med denne varianten er at den ikke blir hvit om vinteren slik harene i resten av landet blir. I kystlyngheia på Kalberg lever den rødlistede gresshopperen vortebiter. Både nikkebrønsle (sårbar), solblom (sårbar) og vestlandsvikke (nær truet) er rødlistede plantearter som er registrert i planområdet. Av sopp er det registrert en rødlistet art, nemlig trolljordtunge (NT) ved Brekkenuten. Potensialet for å finne flere rødlistede beitemarksopper er stort. I Frøylandsbekken lever det elvemusling som er rødlistet (sårbar) og den er også en norsk ansvarsart. Det vokser flere store eiketrær innen planområdet som kommer inn under den utvalgte naturtypen hule eiker og dermed beskyttet gjennom en egen forskrift. Den rødlistede lavarten liten praktkrinslav (nær truet) er registrert på eiketrær i planområdet. Det er tre naturbeitemarker som er registrert som viktige naturtyper. Naturbeitemark har også status som rødlistet naturtype. Det samme har naturtypen kystlynghei som har status som sterkt truet. Det er også registrert naturtypene beiteskog, dam, viktig bekkedrag og sumpskog innen planområdet. Av vilt er det registrert viktige leveområder for rådyr, deriblant en trekkrute som går midt gjennom området.


Planområdet er også leveområde for en rekke vanlige arter som sammen med alle de sjeldne og truede artene og naturtypene danner et rikt og variert naturmiljø. Området har stor verdi for biolgisk mangfold og naturmiljøet.

365 visninger1 kommentar
 
  • Facebook

©2020 by Vern Kvernaland. Proudly created with Wix.com