Innledning
Arealdelen av Time kommunes kommuneplan 2018-2030 skaper stort engasjement blant innbyggere på Kvernaland og omkringliggende områder, så vel som nasjonalt. Dette illustreres blant annet av den omfattende mediedekningen som per årsskiftet 2020/21 hadde passert 120+ publikasjoner/sendinger som kommer utenom det offentlige ordskiftet. Både vi i Vern Kvernaland og kommunen selv er godt innforstått med at planen, slik den i denne høringen er presentert skaper kontrovers. Da spesielt med tanke på kommunens forvaltning av jordbruksareal.
Vern Kvernaland jobber for å bevare et sammenhengende område i Time kommune med matjord, kulturlandskap, verdifull natur og vakre turområder. Gruppa består av grunneiere, folk som er oppvokst i bygda, innflyttere og andre som mener at bygda vil bli ødelagt av kommunens foreslåtte omdisponeringer.
Det hersker per i dag stor forvirring rundt næringsutviklingen i kommunen. Spesielt knyttes dette til utspill i media om hvorvidt man skal satse på tilrettelegging for battericelleproduksjon og/eller datasenteretableringer, som samlet går under betegnelsen kraftkrevende industri. Utgangspunktet for våre kommentarer er at arealdisponeringene ved Kvernaland er gjort med utgangspunkt i å tilrettelegge for Lyse AS sitt «High case scenario» for datasenteretableringer og tilleggsnæringer, og at etableringen av såkalt «hyperdatasenter» er en nøkkelforutsetning for et vellykket utfall (Time kommune, 2020a).
I Time kommunes etiske retningslinjer fremholdes ærlighet og sannferdighet som verdimessige grunnsteiner i all sin virksomhet. I tillegg fremholder kommunen sterke ambisjoner om å skape trygghet for og tenke langsiktig på vegne av innbyggerne. Blant annet gjennom ansvarlig fremferd, formidling av fremtidstro og gjensidig respekt (Time kommune, 2014). Vi oppfordrer kommunen til å anse våre kommentarer å komme fra tilsvarende verdimessig ståsted.
Innspillet er delt i flere deler, og inneholder både generelle og spesifikke betraktninger knyttet til Time kommunes utkast til kommuneplan 2018-2030.
Beslutningstaking og demokrati
Den beskrevne kommuneplanen utgjør en dobling av menneskelig påvirkning på Kvernalands omkringliggende arealer. Det er snakk om store investeringer både innenfor offentlig og privat virksomhet med lang tidshorisont. Det er også et komplisert samspill mellom tettstedsutvikling, samferdsel og teknologiutvikling. Det kan derav betraktes som et «megaprosjekt» (Flyvbjerg, 2017). Slike prosjekter er først og fremst kjennetegnet av at de byr på større kostnader, lengre tidsrammer og mindre utbytte enn forespeilet. Det er sammensatte årsaker til dette, men er ofte en naturlig følge av overoptimisme til at teknologi, prestisje, nytenkende design og stor flyt av kapital vil utjevne forutsette og uforutsette ulemper (Flyvbjerg, 2017). Tidsknapphet anses som særlig bidragsytende for lite gunstige beslutningsprosesser, legger til rette for dårlig forankret konsensus (Janis, 1997) og skaper insentiv for å forankre fremtidige beslutninger i tidligere handlinger tatt under press (Flyvbjerg, 2017).
For å motvirke dette, stilles høye krav til systematisk imøtegåelse av skjevfortolkninger og realistisk erkjennelse av risiko i beslutningsprosesser (Flyvbjerg, 2017). Den beste motgiften er reell demokratisk involvering når premissene for beslutningsmyndighetenes konklusjoner skal dannes. Da er det uheldig at kommunen har ilagt seg selv et stort tidspress orientert mot strategivurderinger hos internasjonale teknologikonserner, eller hvordan man forestiller seg at de tar beslutninger (Lyse, 2020).
Vi synes det er viktig å gjøre kommunen oppmerksom på forskjellen mellom rasjonelle handlinger og rasjonalisering. Førstnevnte er handlinger som følger naturlig av veldokumentert og/eller velbegrunnet innhenting, håndtering, formidling og bruk av informasjon. Rasjonalisering er derimot når man filtrerer informasjon til å danne bekreftelse til en handling eller beslutning som allerede har funnet sted, og hva som betraktes som den foretrukne løsning på et problem eller konflikt. I en rasjonaliserende beslutningsprosess vil advarsler mot beslutterens veivalg bli systematisk oversett og bortforklart. Informasjon som støtter opp om veivalgene vil systematisk bli fremhevet og tillagt større verdi.
Vi mener kommunens beskrivelse av og begrunnelser for sine arealdisponeringer bærer preg av rasjonaliseringer, både på et generelt plan, men også innenfor hver av deltemaene som er dekket/drøftet i planen. Den argumenterende teksten i kommuneplanen føles påtrengende når kommunen skal begrunne avvik fra egne prinsipper og verdierklæringer. Kommunen viser stor vilje til å følge nasjonale/regionale bestemmelser og omdisponere arealer i sitt rasjonale for datasentre. Nasjonale/regionale bestemmelser som ivaretar landbruksnæringen og dens livsvilkår blir derimot avfeid, tillagt mindre plass og nedprioritert i arealplanen. Rasjonaliseringene bidrar også til at flere paradokser dominerer planteksten.
Begreper som forutsigbare rammer, klyngeeffekter, komparative fortrinn og bærekraft uttrykkes selektiv til å handle om utvidelse av næringsareal, samferdselssystemer og nedbygging av natur. Landbruksnæringen lokale forankring, drifts- og vekstvilkår og bevaring av verdifulle økosystemer marginaliseres.
Medvirkning
Kommunen bestemmer fordelingen av store verdier gjennom avgjørelser om arealbruk. Enkeltvedtakene har stor betydning for den enkeltes velferd og livssituasjon eller de kan handle om inntektsmuligheter til næringsdrivende. For både grunneiere og investorer vil
planvedtak om arealdisponering ha stor økonomisk betydning som de dermed har sterk interesse av å kunne påvirke. Kommunens rolle er å foreta interesseavveininger i situasjoner der det mobiliseres sterkt til inntekt for flere konkurrerende hensyn. Det stiller store krav til ryddighet og uavhengighet i saksbehandling og hos de som skal treffe endelig vedtak.
Kommunen skal være særlig oppmerksom på rolleblandinger i utviklingsprosesser hvor kommunen blir tilnærmet av private med ønske om bistand til å skaffe næringsvirksomhet og arbeidsplasser til kommunen (Transparency International, 2019).
Vi legger merke til at kommunen ser seg tilfreds med sin tilrettelegging for medvirkning i planprosessen. Vi holder kommunen til en høyere standard og kjenner oss ikke igjen i denne vurderingen. Vi viser til vårt innspill i forbindelse med planprogrammet for utfyllende forklaringer (Vern Kvernaland, 2020). Vi ønsker å legge til at det er betenkelig at et prosjekt av en slik størrelse ikke var del av valgkampen i 2019. Selv når New Kaupang allerede i 2018 hadde utpekt og markedsført Kvernaland som en potensiell plassering av «hyperdatasenter» (Jøssang, 2018).
Kommentarer til kommunens planprosess:
At beslutninger knyttet til kommunens nye næringssatsing ble flyttet over på skuldrene til den individuelle grunneier, mener vi er bortenfor all kritikk. Det er arealkonfliktene som skal danne føringer for kommunens beslutningsprosesser, ikke grunneieres vilje til å selge jord. Forutsigelig har kommunens handlinger ført til konflikter mellom partsinteresser, som i dag kjennes på kroppen gjennom ondsinnet ryktespredning, trakassering, hets og trusler. Fra de voksnes rekker ned til skolegården. Kommunen bærer en stor ansvarsbyrde for dette, som utilsiktet eller ei, oppleves som maktutøvelse fremfor medvirkning.
Kommunen beskriver at det er blitt avholdt folkemøter, og stilt seg åpen for innspill via Facebook gruppen for den aktuelle arealplanen. Under ingen omstendigheter har det vært spillerom til å utfordre kommunen på grunnpremissene for den nye datasentersatsingen. Alle presentasjoner i regi av kommunen har vært vektet i soleklar favør til personer, firmaer eller grupper med økonomiske interesser. Inkludert kommunen selv, som har eierpost i en av disse firmaene (Rogaland Revisjon, 2015). De som kan tenkes å hatt ønske om å komme med innvendinger har blitt nedprioritert, eller utelatt både fra offentlige orienteringsmøter og grunneiermøter. At kommunen later som at industribygging i nærmiljøet ikke angår
mennesker med tilgrensende eiendommer er lite tillitsvekkende. Tiltakene det er snakk om vil påvirke både naboers levekår og fremtidige driftsvilkår.
I kommunens plantekst står det faktisk at det kun er “positive” innspill som blir med videre. At kommunen ønsker å signalisere så sterkt at det kun er enkelte stemmer som har verdi, synes vi er betenkelig. For unngå eventuell misforståelser kunne man med fordel utdypet hva som menes med “positive” innspill.
Prosjektets størrelse og kompleksitet gjør det åpenbart at det vil melde seg behov for tilleggsutredninger. Kommunen bør allerede nå ta aktivt stilling til hvem som skal finansiere disse og hvordan uavhengighet skal ivaretas.
Kommentarer til kommunens dokumentasjon av planen:
Per dags dato inneholder arealplanen til kommunen opp mot 300 A4 sider med tekst og kartmateriale. For å forstå helheten er man imidlertid påkrevd å ettergå kommunens begrunnelser gjennom et bredt sett av fagdokumenter og ulike innspill fra publikum. Til sammen utgjør grunnlagsmaterialet opp mot 2000 A4 sider med tekst og illustrasjoner av varierende kvalitet og relevans. Tar man for seg kommunens planbeskrivelse (KU og ROS), ser man også her at det først og fremst henvises til rapporter og studier skaffet til veie av utbyggingsinteresser. Flere av disse rapportene er tilført planen etter at planprogrammets høringsfrist er utgått.
Informasjonsmengdens rene størrelse gjør kommunens resonnementer uoversiktelige og ugjennomtrengelige, noe som forverres av et byråkratisk språk og kartillustrasjoner som rett og slett er uleselige. Planen mangler også kart over korridor for omkjøringsveien og ny langsiktig grense for landbruk.
Planens ugjennomtrengelighet skaper forvirring knyttet til arealdisponeringenes samlede konsekvenser. På flere steder hvor vi har lyktes å ettergå kommunens resonnementer virker det ikke som at kommunen selv har forstått faggrunnlaget det henvises til. Dette vil bli drøftet temavis. Men som generell kommentar bærer planen preg av at man selektivt har valgt tall, metoder, forutsetninger og materiale som gjør konsekvenser akseptable. I tillegg presenteres hypotetiske muligheter som analytiske funn. Dette fører til at de forespeilede positive virkningene fremstilles som sikrere og mer vitenskapelige enn de er. Dette er en vanlig problemstilling i konsekvensutredninger og fører til skjevhet i forståelsen av fordeler og ulemper av et tiltak. Som regel til fordel for utbyggers interesser (Tennøy, 2014; Aas, 2019).
Prosessen med å vekte fordeler og ulemper blir videre skadet av at 0-alternativet i kommunens konsekvensutredning ikke er tilstrekkelig utredet eller redegjort for. Dette fører til en tilgjengelighetsskjevhet i beslutningsgrunnlaget, hvor arealenes betydning for landbruksnæringen og matvaresikkerhet er klart underkommunisert. For oss fremstår dette som et klart brudd på tillitsforholdet mellom kommunen og dens hovednæring. Derfor har vi påtatt oss oppgaven å få dette belyst. I den anledning har vi bestilt en rapport fra Asplan Viak som vil være klar medio april. Vi håper kommunen vil ta seg tid til å lytte til disse innspillene som vi anser som “positive”.
Jordvern
Beskyttelse av norske jordbruksarealer er en prioritert målsetning i både nasjonale (Landbruksdepartementet, 2018; Klima- og miljødepartementet, 2021), regionale (Rogaland Fylkeskommune, 2020) og kommunale planverk (Time kommune, 2017, 2020b). Å verne om jord handler ikke bare om ivaretakelse av jordbrukets produksjonsvilkår og verdiskapning. Det handler også om vern av miljø- og naturmangfold og ivareta kulturhistorie gjennom å bevare kulturminner og helheten i disse. I tillegg handler jordvern også om ivaretakelse av kulturlandskapets karakter som forutsetning for kultur og friluftsopplevelser (Time kommune, 2017).
Jordloven setter strenge rammer for omdisponering av dyrkbare arealer. Det stadfestes blant annet at dyrkbar jord ikke skal disponeres slik at den ikke kan dyrkes opp i fremtiden. Dispensasjon fra disse vilkårene skal kun gis ved særskilte samfunnsmessige hensyn (Landbruksdepartementet, 1995).
Kommentar til kommunens arealplan:
Vi minner om at det per dags dato finnes klare føringer både nasjonalt og regionalt om jordvern. Senest ved rundskrivet fra statsrådene Bollestad og Astrup. Det fremstår som et klart paradoks at man i Time kommunes planer berømmer viktigheten av matjord for bønders driftsvilkår og norsk matvaresikkerhet, når man ikke etterlever dette i praksis. Dette blir spesielt fremtredende av den rene størrelsen på inngrep som her planlegges. Bare i datasenterprosjektet tas 800 dekar dyrket eller 1788 dekar dyrkbar jord. Planen gir heller ingen helhetlig forståelse av hvilke inngrep som kommer i tillegg, i form av kraftutbygging og samferdselsårer.
I det fremlagte arealregnskapet gjøres kun marginale kompensasjoner for den planlagte nedbyggingen. Det gjøres ingen reelle tilbakeføringer. Det ville forutsette en rapporteringspliktig detaljregulering. I stedet gjøres uforpliktende og symbolske omrokkeringer adskilt fra praktisk relevans for drift av jordbruk i området. Noen tidligere avgrensninger fastholdes strengt (boligområder og næringsareal), imens andre ytes stor fleksibilitet. Langsiktig grense landbruk rundt Kvernaland er eksempel på dette. Den virker vilkårlig omgjort til å omslutte grunneiere som ønsker å selge tomter. At planen konkluderer med at det bare er 68 dekar med fulldyrket areal som vil forsvinne rundt Kvernaland, ses som et resultat av en obskur bokføringsprosess, best egnet til å underkommunisere tiltakets størrelse og skape en illusjon av kontroll over hvor fort jordbruksjord forsvinner i kommunen. Kommunens arealregnskap er forvirrende, uoversiktlig og uegnet til å skape en tydelig sanntidsopplevelse av omdisponerings- og nedbyggingshastighet. Tolker man det strengt, kan det virke som at kommunen forsøker å bagatellisere inngrep.
Kartgrunnlaget for planen er uoversiktlig og lite brukervennlig. Det er for mange kartlag, uklare fargenyanser og symboler. Flere innbyggere og grunneiere er ute av stand til å bedømme om det som vises i kartet angår dem og deres nærmiljø.
Time kommune som landbruksklynge og komparative fortrinn
Landbruk handler ikke kun om jord som produksjonsfaktor, det handler også om menneskelige ressurser, dyrevelferd og klimatilpasning. Som er prioriterte satsningsområder for norsk landbruks- (Landbruksdepartementet, 2018) og miljøpolitikk (Klima- og miljødepartementet, 2021). Antallet bønder går ned både nasjonalt og i Time kommune. Samtidig holdes verdiskapningen stabil, og antallet dyr per bruk går opp. Dette er tegn på at landbruksnæringen nasjonalt og lokalt tilpasser seg stadig hardere føringer for effektivisering. Samtidig er bøndene påkrevd å ivareta store hensyn til dyrevelferd og forebygging av sykdom hos buskap (jmf.: antibiotikaresistens m.m)
(Landbruksdepartementet, 2018).
Tilgang på areal til fôrproduksjon og beiteareal er sentrale innsatsfaktorer for oppnåelse av disse målene (Time kommune, 2017).
Landbruksdepartementet legger vekt på at det skal gis sterkest vern til de jordbruksarealene som er store, sammenhengende, lettdrevne og klimatisk godt plassert. Det er i den anledning viktig at jord som bygges ned ikke bryter opp, eller utgjør ulempe for gjenværende gårdsbruk. Det er også et viktig moment at utbyggingen ikke utgjør fare eller setter fremtidig areal under utilbørlig press (Landbruksdepartementet, 2015).
Kommentar til kommunens arealplan:
Landbruket, dets ringvirkninger og lokale forutsetninger er nærmest fraværende i planen. Faktorer som klima, sammenheng i arealbruk og dyrevelferd er ikke omtalt. Også der hvor dette ville gitt grunnlag for fordelaktige sammenligninger nasjonalt, også med tanke på klimaresistens. Jordene tåler sterk nedbør og utgjør et robust alternativ til fulldyrkede areal andre steder i landet.
Time kommune som jordforvalter
Kommunen legger til grunn ambisjoner om å bevare jord, noe som er forståelig gitt de nasjonale og regionale føringene. Til tross for dette er Time kommune ledende både regionalt og nasjonalt både i omdisponering og fysisk nedbygging av verdifull matjord. Bare mellom 2005 og 2019 omdisponerte kommunen 4014 dekar dyrkbart areal (SSB, 2019). Til sammenlikning er det totale flatearealet tilknyttet Sola lufthavn 3500 dekar. Bare mellom 2004 og 2015 bygget Time kommune ned 1743 dekar dyrket areal, noe som representerer en nedbyggingshastighet på 134 dekar i året. Kun Trondheim, Ringsaker, Karmøy og Sandnes hadde raskere nedbygging i samme tidsperiode nasjonalt (Gundersen, Steinnes og Frydenlund, 2017). Tallene impliserer at det er flere pressområder både lokalt og regionalt som lykkes bedre med å ivareta jordvernet enn Time kommune.
Kommentar til kommunens arealplan:
Planen bærer preg av dekontekstualisering og usynliggjør opplevelsen av kontinuitet. Kommuneplanleggingen i Time har gitt rom for store og stadig gjentatte små utvidelser, som i sin helhet er store. Suksessive små utvidelser av næringsareal, boligareal og samferdselsanlegg er egnet til å danne distanse og nummet opplevelse av det som til slutt utgjør store inngrep. Kommunen bør spørre seg om utviklingen i omdisponeringer siste 20 år
er bærekraftig og om den er hjemlet i kommunens reelle befolkningsvekst. Under kommunens areal og fortettingsstrategi legges det merke til at befolkningsfremskrivningene ikke er oppdatert siden oppstarten av fase 1. Fremskrivningene og resulterende omdisponeringer har ligget høyere enn reell vekst i flere år. Tilrettelegging for økt befolkningsvekst er dessuten garantert å sette matjord under enda sterkere press for nedbygging. Kommunens manglende villighet til å forplikte seg til klare jordvernmål gjør at beslutningstakere mangler referanser for hva som er store eller små omdisponeringer. Vi oppfordrer kommunen til klarere føringer knyttet til jordvern, slik at det blir et tema til etterlevelse og ikke bare omtale. Vi undrer oss også over at byggingen av dobbeltspor mellom Sandnes og Nærbø ikke er omtalt i planen.
Opsjonsavtaler som brekkstang for omdisponering og økt risiko
Grunneier og utbyggere som har inngått opsjonsavtaler legger stort press på kommunens arealplanprosesser for å få omdisponert jordbruksarealet til utbyggingsformål (Landbruksdirektoratet, 2016).
På tross av nasjonale, regionale og lokale føringer om bevaring av jord kan konkurranse om attraktive arealer likevel føre til at grunneiere og forvaltning finner det forretningsmessig fornuftig å realisere jord i et annet marked enn landbruk. En stor utbredelse av opsjonsavtaler fører til at bøndenes motivasjon til å drive jordbruk synker, og de kan dermed være mer tilbøyelige til å inngå slike avtaler. Dersom mange grunneiere har slike avtaler, vil det også påvirke det faglige landbruksmiljøet i kommunen negativt og føre til mindre investeringer i driften. Opsjonsavtaler bidrar spesielt til å skape uforutsigbare rammer for den store andelen av gårdbrukere som baserer sin drift på mye leieareal (Landbruksdirektoratet, 2016). I en kommune hvor gjeldsgraden er større større enn resten av landet (Time kommune, 2017) vil insentiver til slike avtaler bli enda større.
Som alle andre virksomheter er landbruket avhengig av rekruttering for å holdes i drift og utvikle seg videre (Landbruksdepartementet, 2018). Landbruksnæringa er viktig for sysselsetting, bosetting og verdiskapning. Et sosialt og faglig sterkt landbruksmiljø er viktig for hvert enkelt bruk og samfunnet (Time kommune, 2017). Jordbruk er et langsiktig prosjekt og forutsetter forutsigbarhet. I konsesjonslovgivningen legger man for eksempel opp til at kontrakter om leiejord skal ha minst 10 års utstrekning (Landbruksdirektoratet, 2016).
Kommentar til bruk av opsjonsavtaler:
Slik opsjonsavtaler har blitt brukt i denne prosessen, skapes det et enormt press fra store firma med kapital og makt. Det er tydelig at disse avtalene også påvirker kommunen i planprosesser i høy grad. De som velger å si nei til slike avtaler, blir i ettertid sittende igjen med en følelse av at de ødelegger en tilsynelatende ønsket og nødvendig samfunnsutvikling, når det de egentlig ønsker er å drive jorden sin og produsere mat.
Slik som avtalene blir presentert blir eiendommen sett på som et investeringsobjekt og først og fremst tilgjengelig areal til annen virksomhet enn den vi driver med. Mat og bønder er tilsynelatende ikke noe å bry seg om og representerer et “hinder for utvikling”. Jorda blir sett på som en slags bank, som inneholder en underlig form for kapital, som skal
løses ut når det behager næringslivet. Følelsen av at det vi produserer har ingen verdi, og ikke minst; følelsen av at våre meninger har ingen verdi sitter sterkt.
Kommunen samhandler og har møter med og gir informasjon til de som signerer avtaler, men ikke de som avslår, selv om disse også vil bli sterkt påvirket av en eventuell utbygging. Motivasjon og trivsel til bøndene i området blir påvirket av å befinne seg i en slik situasjon. Det er tyngre å utføre det daglige arbeidet i påvente av kommunens vedtak for arealer med opsjonsavtaler. Man vet at man grenser til disse arealene, og er bekymret for at presset til å selge vil fortsette i fremtiden.
Bøndene bruker penger til å dyrke jorda, forbedre drenering og bygge nytt fjøs etc. Det virker som at Time kommune glemmer at dette er nødvendige investeringer i fremtidig matsikkerhet. Samtidig kan det virke demotiverende å gjøre slike investeringer, når gårdens fremtid er så usikker. Det er også vanskelig å vite om du skal oppmuntre neste generasjon til å overta og drive videre. Blir planene vedtatt i kommunen, vet du at ditt barn også må stå i denne belastende kampen. Det ødelegger, med andre ord, på mange ulike vis for utvikling og drift av gården.
Naboer sitter igjen med en opplevelse av at de blir satt opp mot hverandre, og at den ene parten ødelegger for den andre, enten det er snakk om fremtidsutsikter for videre drift eller ønske om å selge jord.
Nydyrking og jordflytting
De beste arealene til matproduksjon er allerede utnyttet i Norge. Til tross for dette er høyproduktive jordbruksområder rundt tettbebyggelse utsatt for sterkt press. Blant annet på grunn av tilgjengelighet og kostnadseffektiv opparbeidelse av eiendomsprosjekter (Gundersen et al., 2017). Nydyrking eller flytting av jord utgjør ingen reell erstatning for omdisponerte areal (Landbruksdepartementet, 2018). Flytting av jord er en nødløsning for kompensasjon av tapt matproduksjon som følge av omdisponeringer. Det er hittil få gode, dokumenterte eksempler på bruk av jordflytting som kompenserende tiltak. Det krever tilgang på areal hvor jord kan flyttes, det kan være ødeleggende for naturmangfold i tillegg til at det er svært kostbart. Sammenliknet med nydyrking (10 NOK pr/m2) estimeres jordflytting etter tilfredsstillende kriterier å komme på mellom 500-1000 NOK pr/m2 (Asplan Viak, 2015). Prioriterte tiltak for jordvern består i å unngå, avbøte eller restaurere. Fokus på jordflytting som alternativ bidrar til et svekket jordvern ved å legitimere omdisponering av jord (Asplan Viak, 2015).
Kommentar til jordflytting i arealplanen:
I planen vektlegges bruken av jordflytting som kompensasjon for nedbygging av landbruksareal. Hva angår nasjonale jordvernbestemmelser anses dette som en siste nødløsning fordi det er komplisert, krever tilgjengelig areal til plassering, er kostbart og med blandede resultater. Kommunen henviser til anekdotiske beviser for suksess med jordflytting, uten å sette dette i sammenheng med at det ofte er en dårlig løsning. Det skaper et skjevt inntrykk av at det er enkelt å foreta jordflytting, svekker jorden status og letter den moralske
omkostningen av omdisponeringer. Der hvor kommunen henviser til suksess med jordflytting legges ikke ved nødvendig dokumentasjon.
Biologisk mangfold
Jordbrukslandskapet på Kvernaland er unikt sammenlignet med resten av Jæren. Mens det ellers på Jæren er store monokulturelle jordvidder, har Kvernaland et svært variert, mosaikkpreget landskap. Mellom teiger av dyrka mark er det myr, lyngmark, skog, kantsoner, steingarder og ugjødsla beitemark. Det gir en variasjon i plante- og dyreliv som man finner få andre steder. Time kommune skriver selv i planene sine at «de ulike fugleartene foretrekker ulike habitat, men for vipa og de andre rødlisteartene er det viktig å beholde en mest mulig heterogen teigstruktur i jordbrukslandskapet. Dette betyr en veksling mellom ulike typer dyrka mark, innmarksbeite, naturbeite m.m. Det er derfor viktig å ta vare på mest mulig av “mosaikkstrukturen”.
Kommentar til naturmangfold i arealplanen:
Konsekvensvurderingen fra Norconsult baserer seg på kjent kunnskap. I dette området er kunnskapsgrunnlaget forholdsvis godt i forhold til på mange andre områder. Men ikke godt nok i forhold til vilt og planens omfang. Her er det snakk om store områder med spesielt verdifullt kulturlandskap i forhold til kulturmarkstilknyttede fugler og dyr. Grunneierne, som normalt har god oversikt over rødlistearter som for eksempel vipe og storspove, er ikke kontaktet. Lokale hobbyornitologer er ikke kontaktet. Det er skuffende at innsamlingen av materiale har vært så dårlig. Det har ført til at flere områder har fått for lav verdi og konsekvens. Vi er også skuffet over at naturverdiene blir tatt så lett på i beskrivelsen av kommunens arealplan. Det nevnes, men det hensyntas i svært liten grad. Når store områder planlegges nedbygd, og i tillegg store områder blir påvirket rundt det nedbygde arealet, hadde vi forventet at biologisk mangfold ble tatt på alvor.
Det er gjennomført en silingsprosess for å komme fram til sammenhengende arealer/områder som dekker behovet for «high case» i mulighetsstudien fra Lyse og Green Mountain. Av andre sentrale forutsetninger er det blant annet nevnt å unngå områder med svært høyt konfliktnivå. Her har Time kommune bommet stort og må kunne skille på hva som er viktig og hva som betyr noe.
NK1 (Nordre Kalberg)
I KU er området oppsummert slik: «Område med dyrket mark og noe skog. Leveområde for vanlige arter». Her er det flere verdier som ikke er fanget opp. Området er funksjonsområde (hekkeområde) for vipe (sterkt truet) og storspove (sårbar). Området sammen med NK2 utgjør også leveområde for hare (jærhare) som også er oppført på rødlisten som nær truet. Dette gir planområdet stor verdi og ikke noe verdi som det står KU.
NK2 (Kalbergskogen)
Områdene med dyrka mark innenfor NK2 må undersøkes for kulturmarkstilknyttede fuglearter som vipe og storspove.
NK4 (Søra Kalberg)
I Artskart er det registrering av vortebiter i planområdet. Vortebiteren står oppført på rødlisten som nær truet. Også gjøk og hare holder til her, begge nær truet på rødlisten. Ingen av disse artene er tatt med i KU.
NK5 (Frøylandsfeltet)
Her hekker det vipe over et mye større område enn det som er markert i KU. Også storspove hekker her med 1-2 par. Storspove er rødlistet som sårbar og er ikke nevnt i KU. Det er heller ikke rødlisteartene gjøk, tornirisk, gulspurv og hare som alle hekker/lever innenfor planområde NK5. Naturtypen kystlynghei er heller ikke nevnt, selv om den dekker et ca. 10 daa stort område innen planområdet. Kystlynghei er oppført som sterkt truet på rødlisten for naturtyper. Kvitmyr er foreslått vernet som naturreservat og er inne til behandling hos Miljødirektoratet. I den nye veilederen for verdisetting av natur som kom i desember 2020 gis foreslåtte verneområder svært stor verdi. Kystlynghei i den tilstanden som er innenfor planområdet får også stor verdi etter de nye verdisettingskriteriene. Områdets verdi er med andre ord mye større enn det som er beskrevet i kommunens saksdokumenter.
Frøylandsbekken
Frøylandsbekken er et spesielt viktig element for biologisk mangfold på Kvernaland og også for heile Frøylandsvatnet. Dette er hovedgytebekken for ørret for hele Frøylandsvatnet. Frøylandsbekken er dermed også svært viktig som for fritidsfiske og rekreasjon. Det er få fiskeplasser som er så tilgjengelig for alle. I sentrum kan det barn fiske med enkelt utstyr fra klippet gressplen og lengre opp i elven kan en stå i stille natur og fiske. Dette er verdifullt. Frøylandsbekken er også en del av det verna Orrevassdraget, det er registrert som viktig naturtype, det er leveområde for den rødlista norske ansvarsarten elvemusling. Den er også leveområde for den sjeldne bekkeniøye. Alle de planlagte næringsområdene og ikke minst masseuttakene ligger ligger i nedbørsfeltet til Frøylandsbekken. Den samla belastningen for dette allerede svært sårbare og vassdraget vil bli enormt. Flater som i dag består av gress, lyng og skog som fordrøyer naturlig vannet vil bli erstattet med asfalt og andre harde flater. Avrenningen vil da skje veldig fort og vannstanden i elven vil stige mye plutselig og kunne vaske ut egg, yngel og vannlevende insekter. Særlig under anleggsfasen vil det bli en langvarig og stor partikkelavrenning. Dette vil trolig føre til at siste rest av elvemuslingen forsvinner. Det vil også få store negative konsekvenser for fiskeegg, yngel og andre levende organismer. Å svare med fordrøyningsbasseng, sedimentasjonsbasseng og grønne tak godtar vi ikke. Vi ser i praksis hvor dårlig dette fungerer og at det ikke blir vedlikeholdt. Frøylandsbekken er i liten grad konsekvensvurdert og då bare tatt med i enkelte delområder. Konsekvensen for Frøylandsbekken må vurderes ut fra den samla belastningen for all planlagt utbygging.
Samla belastning og områdene sett under ett
I Naturmangfoldloven § 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) står det «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er
eller vil bli utsatt for». Verken i rapporten om kommuneplanens arealdel - fase 2 fra Time kommune eller i Norconsult sin KU er det nevnt noe om de samlede negative påvirkningene av planområdene. Blant annet vil tre ulike funksjonsområder for den sterkt truede arten vipe bli ødelagt. Dette vil føre til at den siste lille bestanden av vipe mer eller mindre forsvinner fra Kvernaland. Dette vil også gjelde den rødlista storspoven, som hekker med 2-3 par innenfor planområdene, men som ikke er nevnt i KU eller i plandokumentene. Hvert av planområdene gjør krav på store arealer, og i tillegg splitter de opp og fragmenterer store områder. Den samla summen av tapt areal for vilt blir svært stor. Dette fører til at også hubroen som er sterkt truet vil bli negativt påvirket. Alle planområdene inngår i funksjonsområdet til et hubropar. Når store areal forsvinner og forringes vil det påvirke mattilgangen og dermed hekkesuksessen til denne trua arten. Dette er ikke nevnt i noen av plandokumentene. Samla belastning og planområdene sett under ett må utredes da så store områder vil ha en stor negativ effekt for mange arter.
Energi og klimatilpasning
Time kommune påberoper seg sterkt ønske om å ta vare på naturen og gjøre nødvendige tilpasninger til klimaendringer (Time kommune, 2020b). Ambisjoner om klimatilpasning utvides ytterligere når man i planen skal begrunne hvordan etablering av datasentre kan anses som et fullgodt miljøinitiativ (Time kommune, 2020a). Her baserer man seg i hovedsak på to rapporter: Et studentprosjekt utarbeidet i løpet av en sommerpraksis hos Lyse (Lyse, 2020) og en klima- og miljørapport utarbeidet av Thema Consulting Group (Thema Consulting Group, 2020). Samlet skisserer de klimafordeler knyttet til datasentrenes bruk av fornybar vannkraft og en innovativ bruk av restvarme i en “symbiose”. Begge vektlegger bruk av restvarme fra datasentre til drift av biogassanlegg, oppdrettsanlegg og veksthus, som i den symbiotiske samhandlingen med et datasenter medfører et negativt CO2 regnskap. I kommunens planbeskrivelse presenteres tallene i ulikt format (Sparte globale CO2 utslipp vs sparte personbilutslipp pr år), noe som gjør at det kreves innsats å sammenlikne dem. Stiller man dem opp mot hverandre innbyr det imidlertid til betydelige forskjeller både i faktisk skala og opplevelse av volum.
Utslippsbegrensende faktor Thema Consulting Group Lyse
Grønn energi (CO2 ekvivalent) 50000 tonn 2041000 tonn
Symbiose (CO2 ekvivalent) 20000 tonn 59000 tonn
Total (CO2 ekvivalent) 70000 tonn 2100000 tonn**
Total (Personbiler) 83000 biler 2490000 biler*
Merk: Thema Consulting Group benytter seg av intervaller til å estimere spart CO2. De høyeste verdiene er valgt for enkelhets skyld. Til å danne grunnlag for sammenligning kan det nevnes at det per 2020 var registrert 2,8 millioner personbiler i Norge. Innenriks flytrafikk hadde i 2018 1250000 tonn CO2 i utslipp (Avinor, 2020). Alle tall er oppgitt i årlige utslippsbesparelser.
*I 2019 var det gjennomsnittlige utslippet for førstegangsregistrerte 69g CO2 per kilometer, inkludert el-biler (NAF, 2019). Med dette som utgangspunkt vil samme antallet biler ha en gjennomsnittlig kjørelengde på 12200 km i året.
**Green Mountain (2020) har tidligere regnet 2100000 tonn CO2 om til 1,3 millioner biler som tilsvarer utslipp på 130g CO2 per kilometer.
Kommentar til arealplanens omtale av energi og klima:
Denne enkle sammenstilling av to rapporters ulike resultater er godt egnet til å illustrere hvordan ulike modeller, med ulike forutsetninger ender opp med til tider ekstremt forskjellige estimater. I tillegg belyser det hvordan to vidt forskjellige klimaregnskap legges til grunn i kommunens plan uten at åpenbare forskjeller blir omtalt, men i stedet tåkelagt av ulik begrepsbruk. I tillegg til å øke risiko i seg selv blir også ulike forutsetninger usynliggjort når beslutningstakere skal gjøre avveininger knyttet til klima og miljø.
Begge rapportene legger til grunn at de globale utslippene vil spares ved at man sammenlikner en datasenteretablering på Kvernaland opp mot en hypotetisk etablering i et annet land, med en mer forurensende energimiks. I tillegg til at de samme utslippsbesparelsene vil kunne realiseres alle steder hvor man kobler et datasenter opp mot norsk nettstrøm, utgjør de ingen reelle utslippsbesparelser hverken lokalt eller globalt. Strengt tatt vil en datasenteretablering på Kvernaland utgjøre netto utslipp både som følge av bygg og anleggsvirksomhet og varetransport. At man har mulighet til å skape ny næringsvirksomhet med en marginal økning i CO2 utslipp, sammenliknet med andre næringer ville være en mer presis omtale av tallene og deres forutsetninger.
Lykkes man å realisere en industriell symbiose basert på restvarme er det mer passende å snakke om et “negativt” CO2 regnskap. At tallene presentert i disse rapportene skal stemme forutsettes det at 1. restvarmen lar seg utnytte 2. at næringsaktører innenfor biogass, landbasert oppdrett og veksthus anser det lønnsomt å utnytte den, og 3. At alle de ulike aktørene har et ønske om å inngå i symbiosen samtidig.
I tillegg til at de rapporterte tallene om CO2 besparelser er forbundet med sterk usikkerhet, har man heller ikke tatt høyde for hvor mye inngrep i terrenget vil føre til utslipp og redusert evne til CO2 opptak. Det er faktisk omtalt i begge rapportene, som henviser til videre behov for utredning. Thema Consulting Group (2020) henviser til Norconsult (2020) sin konsekvensutredning for slike overveielser, men det er heller ikke drøftet her. Noe som er oppsiktsvekkende gitt at flere nypubliserte rapporter fremhever jord (Bardalen, 2020), beiteareal (Eide Hillestad, 2019) og øvrige naturlige økosystemer som sentrale klimaregulatorer (Bartlett, Rusch, Olsen Kyrkjeeide, Sandvik & Norden, 2020).
Kortfattet konkluderer rapportene at man lenge har undervurdert det åpne landskapets betydning for lagring av karbon, og at man også i et klimaperspektiv er nødt til drøfte på hvilken måte areal forvaltes i en mer bærekraftig retning. I en kommune som påberoper seg å være opptatt av klima og naturmangfold burde det være et minstekrav at dette hensyntas i en videre vurdering av klimaeffekter.
Friluftsliv og folkehelse
Friluftsliv
I tillegg til å være åsted for et rikt naturmangfold er områdene på Kvernaland mye brukt av både grupper og enkeltpersoner til mosjon og friluftsopplevelser. I Time kommunes arealplan
fremstilles dette som en klar verdi som folkehelsetiltak og fritidssyssel. Det fremstår klart som nok et paradoks i kommunens planlegging at disse områdene skal beslaglegges til bygging av industri og samferdselsanlegg.
Kommentar til friluftsliv i arealplanen:
Den forespeilte utbyggingen vil beslaglegge, og hindre adgang til omfattende friluftsområder. Planområdene NK 1-5, RK 5-6 og BK 1 må betraktes som svært inngripende for de totale verdiene knyttet til friluftsliv for bygda Kvernaland, men også hver for seg blir verdiene knyttet til friluftsliv svært forringet eller ødelagt både i det enkeltstående området, og i store omkringliggende områder. Slik det er beskrevet i planen nå vil bygda Kvernaland i praksis ha kun 2 korridorer igjen til å bedrive friluftsliv: korridoren mot nordvest og korridoren mellom Åslandsvegen og Fjermestadvegen.
NK 1 (Nordre Kalberg)
En utbygging her vil først og fremst ha sterk negativ påvirkning på landskapsbilde, all den tid området ligger høyt med vid utsikt/innsikt. Åslandsnuten, Bogafjell, Brekkenuten, Njåfjell og omkringliggende friluftsområder vil bli påvirket. Videre vil tilkomst langs stier, steingarder og traktorveier, til Figgjoelva og Sandskallen bli umulig. I sør blir deler av Kalbergskogen tatt.
NK 2 og BK 1 (Kalbergskogen)
Time Kommunes forslag i fase 2 vil i praksis ødelegge store deler av skogen, og forringe den resterende sterkt! At det planlegges for en slags korridor mellom NK 1 og NK 2 må betraktes som et hån mot brukere av skogen! Skogens verdi knyttet til friluftsliv og rekreasjon er uvurderlig for Kvernaland! Det viser engasjementet aksjonsgruppa Leve Kalbergskogen kunne dokumentere i fase 1 i 2019! At en enda større del av skogen nå foreslås nedbygd av Time Kommune, er sjokkerende! Vi viser videre til høringsuttalelsen gitt av Leve Kalbergskogen til fase 1, og stiller oss bak den!
NK 4 (Søra Kalberg)
Dette området på Søra kalberg er gitt liten negativ konsekvens. Norconsults KU synes ikke å ha fanget opp dagens bruk av området på en tilstrekkelig måte, og derfor mener vi at Norconsults verdisetting ikke kan tillegges vekt. NK 4 er en av flere tilkomstmuligheter til området Hestheii/Stutafjell. Det er ikke tvil om at en utbygging av NK 4 vil ha en sterk negativ påvirkning på mulighetene til å bedrive friluftsliv i området Hestheii/Stutafjell.
NK 5 (Frøylandsfeltet)
Den massive planlagte utbyggingen av NK 5 vil i praksis hindre all tilkomst fra bygda, til svært viktige friluftsområder som Håfjell, Mosvatnet, Åsen, ulvatjødna og Njåfjell. At KU fanger opp at ungdomsskoleelevene bruker dette området er prisverdig, men det fanger ikke opp på langt nær den totale bruken av dette viktige området!
RK 5-6 (Stutafjell og Hestheii)
Stutafjell og Hestheii er to av de viktigste turmålene vi har her på Kvernaland. De er svært mye brukt til friluftformål, har relativt lett adkomst fra flere sider/kanter, og har et fantastisk utsyn over hele Jæren. I øst ruver Åslandsnuten. Stuafjell og hestheii er del av fjellene som rammer bygda inn. Det vil ha svært store negative omkostninger for friluftsliv å legge til rette masseuttak til Stutafjell og Hestheii! Ja faktisk ødeleggende!
Folkehelse
Folkehelseutfordringer knyttet til kommunens planprosess er omtalt under avsnittene om medvirkning og opsjonsavtaler. Videre forventes flere forhold knyttet til datasenteretableringer og utbygging av omkjøringsvei å reise spørsmål knyttet til folkehelse. Utover den negative innvirkningen bygging vil ha på friluftslivet- og landskapet forventes det at utbygging vil føre til støy både i form av lyd- og lysforurensning. Det vil også medføre økt trafikk på allerede høyt trafikkerte gjennomfartsårer på Kvernaland, før en eventuell omkjøringsvei er finansiert, planlagt og ferdigstilt.
Kommentarer til støy i arealplanen:
Det er overraskende å ikke finne noe konkret omtale av problematikken støy når det gjelder planene for datasenter i områdene kalt NK1-NK5 på Kalberg, Frøyland og Kverneland. Det er kun nevnt at det trengs videre arbeid med hensyn til støy for et par av områdene. Det er bekymringsfullt når støy ikke er del av planforslaget fra kommunen, når dette helt klart vil påvirke både boforhold og rekreasjon/friluftsopplevelser.
I Miljødirektoratets veileder til retningslinje for støy i arealplanleggingen er det en klar forventning/krav at støy skal være plantema allerede i arealplanlegging (Miljødirektoratet, 2018). Når støy er et tidlig plantema kan det brukes flere typer plangrep enn om støyen først forsøkes håndtert sent i prosessen. Jo større bindinger og jo senere støy blir tema, jo dårligere blir muligheten til å lage gode og rimelige løsninger (Miljødirektoratet, 2018).
I arealplanen er det ikke definert stille/grønne soner. Mye av nærområdet til NK 1-5 er boligområder, skog med høy friluftsliv/rekreasjons-verdi (Kalbergskogen) og utmark/turområder. Datasentre støyer kontinuerlig som følge av kjølevifter, og periodevis på grunn av regelmessige testkjøringer av nødaggregater. I tillegg vil støy fra byggearbeid ha en kontinuerlig tilværelse i bygda i flere år. Lysstøy fra byggeplasser forventes å være tilstede 24 timer i døgnet. I datasenteretableringer andre steder i Norden har man sørget for behørig avstand mellom næringsområdene og bebyggelse, eller kompensert nærliggende eiendommer med tilbud om oppkjøp (Andersen Bentzon, 2021).
Kulturminner og forhistorie
Kommentar til kulturminner og forhistorie i arealplanen:
Arkeologiske kulturminneregistreringer dokumenterer at det foreslåtte utbyggingsområdet er rikt på spor fra førkristen tid, og særlig fra eldre og yngre jernalder. Sammenhengen mellom
gårdsanlegg og de rundtomliggende rydningsrøysfeltene og gravfeltene ser langt på vei ut til å fremdeles være intakt. Det er registrert hele 18 fornminner.
En utbygging vil ikke bare bryte disse årtusen gamle sammenhengene, men radere ut historien for alltid. En arkeologisk undersøkelse er aldri en erstatning for det fysiske kulturminnet, men innebærer bare en dokumentert ødeleggelse, og må derfor i de fleste tilfeller kun regnes som en ren nødløsning.
En systematisk kulturminneregistrering i anleggsområdet vil trolig kunne avdekke langt flere automatisk fredede kulturspor enn det som allerede er dokumentert i dag. Av tidligere erfaringer vil også tiltak innenfor anleggsområdet påvirke de gjenværende kulturminnene som ikke direkte er innenfor planområdet. Av den grunn blir ødeleggelsene langt større enn det som påstås innenfor området.
Nyere tids kulturminner er ikke tatt hensyn til i dette søket, men vi snakker om en mange tusenårig tradisjon for bruk av dette landskapet like frem til våre dager. En kontinuitet som nå blir foreslått radert ut og fjernet.
Hele området er et unikt landskap i norsk målestokk. Landbruket i området med en blanding av dyrka jord og kulturbeite forvalter og verner tusenårs kulturminner. Her er landbruket helt avgjørende og svært viktig for å forvalte kulturminner gjennom beiting av landskapet.
Omkjøringsvei
Kommentar til planlegging av omkjøringsvei:
Veien vil ha stor innvirkning på landskapet og kulturminnene. Hvis en planlegger for en årsdøgns trafikk (ÅDT) på omtrent 18000 biler (i ein kombinasjon med lette og tunge biler) som skal bruke veien hver dag vil trolig veistyresmaktene anbefale eller stille krav om en firefelts veg, jf. Håndbok N100. For nasjonale hovedveier der det er høyere ÅDT enn 12000 planlegges en firefeltsvei (Statens vegvesen, 2019).
Spørsmålet blir da hvilken status veien skal ha. Se under for dimensjoneringsklasser. Uansett skal øvrige hovedveier med ÅDT mer enn 4000 og fartsgrense på 80 km/t eller mer, dimensjoneres som nasjonale veier.
Standardkrav til dimensjoneringsklasser for nasjonale hovedveier er:
ÅDT < 6000 er det fartsgrense 80 (90) km/t med 9 m bredde H1 vei (tofeltsvei uten midtdeler)
ÅDT 6000 -12000 fartsgrense 90 km/t 12,5 m bredde H5 veg (to og trefeltsvei med midtdeler)
ÅDT > 12000 fartsgrense 110 km/t , 23 m bredde firefeltsvei
Dimensjoneringsklasser for nasjonale hovedveier:
ÅDT < 6000 6000-12000 > 12000 Fartsgrense km/t 80(90) 90 110
Dimensjoneringsklasse H1 H5 H3
Veibredde (m) 9 12,5 23
Dimensjoneringsklasser for øvrige hovedveier og andre veier:
ÅDT < 4000 < 12000
Fartsgrense km/t 80 60
Dimensjoneringsklasse Hø1 Hø2
Veibredde (m)* 7,5 (4) 7,5 * Øvrige hovedveier med ÅDT > 4 000 og fartsgrense ≥ 80 km/t skal utformes som nasjonal hovedvei.
Det må stilles rekkefølgekrav til omkjøringsveien, det viktigste hvis planen vedtas er at veien må være bygget før utbyggingen kan starte. Dette tar tid, trolig minimum 5 år. Grunnen til dette er at veien må reguleres, kommunen må skaffe til veie grunn, og det må hentes inn tillatelser for å begynne arbeidet med ekspropriering. En firefeltsvei har en kostnadsramme på 2 milliarder kroner.
Sysselsetting og verdiskapning
Vi forstår at Time kommune ser det som sitt ansvar å tilrettelegge for verdiskaping og sysselsetting for innbyggerne i kommunen. Det gir grunnlag for at folk har en jobb å gå til og gir inntekter til kommunen både direkte og indirekte. Fokus på datasentre ses som en naturlig følge av dette som ambisjon.
Landbruksnæringens verdiskapning
Tilgjengelig produktivt areal er nøkkelforutsetning for verdiskaping i landbruket, og nasjonal matvaresikkerhet. I kommunens plan gjøres en vekting av hvor mye landbruket bidrar til den regionale økonomien og hvor mye datasentre tenkes å gjøre det samme i form av omsatte verdier og arbeidsplasser. Som i de fleste andre bransjer er landbruket utsatt for press for effektivisering og automatisering av prosesser. Samlet over hele landet har antallet aktive gårdbrukere gått ned, samtidig som verdiskapningen holdes stabil. Dette tas til inntekt som et argument for at landbruk kan nedprioriteres som satsningsområde, eller er påkrevd å revolusjoneres for å danne grunnlag for datasentersatsingen. I korte trekk kan kommunens argumentasjon sammenfattes slik: Hvor mye verdier og arbeidsplasser som kan realiseres fra de aktuelle områdene på Kvernaland er mye høyere dersom man satser på datasentre og omkringliggende tilleggsnæringer. Erstatning av tapt vekstgrunnlag for landbrukssatsing vil bli kompensert for med drivhus og/eller landbasert oppdrett basert på restvarme.
Kommentar til kommunens avveining rundt landbruksnæringens verdiskapning:
I en konflikt med alle former for næringsvirksomheter vil matjord alltid tape økonomisk. Dette gjelder om tiltaket er en fabrikk, et kontorbygg eller en varehandel. Vern av matjord
blir derfor alltid en øvelse i avveining mellom økonomi og ikke-prissatte verdier. Likevel argumenterer kommunen, for eksempel, at størrelsen på verdiskapning fra drivhus er mye større enn bruk av arealene slik det er i dag. Vi vil be kommunen tenke gjennom hvilke implikasjoner denne tenkemåten har for fremtidige arealplaner hvor hensyn skal avveies. Det fagmessige grunnlaget for bruk av restvarme fra datasenter til matproduksjon er utelukkende basert på et sommerprosjekt finansiert av Lyse. Både Norconsult (2020) og Asplan Viak (2020) påpeker at restvarme fra datasentre er krevende å utnytte og at det sjelden realiseres. Både på grunn av sin lave temperatur og de økonomiske kostnadene som skal tas for å utnytte den. Manglende tilgang på kjølevann i området gjør dette enda vanskeligere (Norconsult, 2020).
Datasentrenes verdiskaping
Datasentrenes potensielle verdiskapning og sysselsettingseffekt ses som hovedargumentet som skal veies opp mot de andre hensynene i planen. Det legges spesiell vekt på mulighet for å etablere arbeidsplasser, hvor volumet på disse antas å ha direkte sammenheng med viljen til å utveie, overse, eller bortforklare konsekvensene av bygging. I dagligtale tenker man på arbeidsplass som hvor mange ansatte en bedrift har. For eksempel har Kverneland fabrikk 500 ansatte (Kverneland Group, 2021). Equinor på Forus har 6000 ansatte (Equinor, 2021). Datasentre har generelt sett lavt antall ansatte knyttet til senterdriften (SWECO, 2017). Sentrene er imidlertid “kapitalintensive”, noe som gjør at de skaper ringvirkninger i form av sysselsetting av underleverandører (SWECO, 2017). Det vil gjelde for alle typer virksomheter.
I diskusjonen om etablering av datasentre bruker man ringvirkningsanalyser i et behov for å forstå hvor mange jobber som skapes av en eventuell etablering. Når slike tall blandes inn i dagligtalen skapes det fort en opplevelse av volum som ikke er forenlig med den allmenne oppfattelsen av hva som regnes som en arbeidsplass, selv om det kan bidra som et viktig verktøy i økonomisk og politisk planlegging. Det fordrer imidlertid at beslutningstakere har en utvidet forståelse av hva slike analyser viser. Da spesielt for å kunne forstå om et anslag formulert i tallform er høyt eller lavt, rimelig eller urimelig, usikkert eller definitivt.
I økonomiske ringvirkningsanalyser skiller man mellom direkte, indirekte og induserte effekter. Direkte sysselsetting kan telles i personalmapper og lønningslister. Denne kategorien representerer de som er direkte involvert i drift eller bygging av et prosjekt. De indirekte representerer antallet sysselsatte som kan tenkes å bli lagt til lønningslistene til underleverandører av prosjektet. De induserte effektene er et mål på øvrige ringvirkninger som kommer av at de ansatte og underleverandørenes ansatte bruker lønningene sine i den øvrige økonomien (konsumenteffekter) (Menon Economics, 2017). Jo lenger ut i kjeden man kommer, jo mer er man avhengig av modellberegninger for å komme frem til hvor mange arbeidsplasser som skapes. Felles for de fleste ringvirkningsanalyser er at de beregner bruttoringvirkninger (Menon Economics, 2017). Det betyr at de ikke tar høyde for alternativkostnad, eller at arbeidskraft som bindes opp i prosjektet vil “tapes” i en annen del av arbeidsmarkedet (Asplan Viak, 2020).
Mangel på referanser som kilde til usikkerhet
For å gjøre gode vurderinger rundt et prosjekt, er erfaringsmateriale viktig for å kunne gjøre bedømmelser om prosjektets kostnader, satt opp mot eventuelle utbytter og danne perspektiv for tidshorisonten det tar fra man kommer i gang til ulike ting kan forventes å skje (Flyvbjerg, 2017). For eksempel kan man ved hjelp av erfaringer fra Ryfast/Eiganes med rimelig sikkerhet anta at Rogfast vil gi til sammen 5000 årsverk over en prosjektperiode på 10 år i direkte sysselsetting (Næringsforeningen, 2020). Til sammenlikning forøvrig kan man ta utgangspunkt i to ulike lokale virksomheters sysselsetting knyttet opp mot arealbruk og kraftbruk:
Virksomhet Ansatte Areal Kraftbruk Ansatt pr daa Ansatt pr MW
Kverneland 500 117 daa 6 MW 4,2 83
Forum Jæren 400 1,6 daa 0,2 MW 250 2000
Merk: Tallene er hentet fra de respektive bedriftene. Flateareal på Forum Jæren er summen av kontorflater i alle etasjene. Kraftbruk er omregnet til årlig gjennomsnittskapasitet basert på det totale årsforbruket. Hvor mye elektrisitet som forbrukes vil variere ut i fra døgn og sesong. Antallet ansatte kan også bety deltidssysselsatte. Ringvirkninger av disse arbeidsplassene kommer i tillegg.
Inkonsekvent bruk av begreper og udokumenterbare resonnementer som kilde til usikkerhet
I sin rapport “kunnskapsgrunnlag for etablering av datalagringssentre” sier Asplan Viak (2020) at det finnes en rekke tidligere utredninger og analyser av mulige samfunnsøkonomiske ringvirkninger av datasentre i Norge og Norden. Blant disse er det til dels store forskjeller i hvor godt metoder og forutsetninger er dokumentert, men også eksempler på store forskjeller i hvordan resultater oppgis. Dette gjør det svært krevende å sammenligne resultater fra ulike utredninger. Dette blir også understreket i Norconsult (2020) sin konsekvensutredning.
I Implement Consulting Groups (2020) analyse av 18 datasenteretableringer i Norge fremheves det at byggeperioden av datasentrene utgjør 66% av den samlede verdiskapningen (direkte, indirekte og indusert). Dette er å anse som midlertidige effekter på økonomien, noe som også er grunnen til at enkelte analyser forsøker å gjøre en inndeling av datasentrenes verdiskapning i “driftsfase” og “byggefase” (SWECO, 2017; Menon Economics, 2017; Asplan Viak, 2020). Motsvarende finnes flere analyser som ikke dokumenterer dette (Copenhagen Economics, 2015; IHS Markit, 2019). I Lyse og Green Mountains mulighetsstudie (Lyse/GM, 2020) og derav også Norconsult (2020) sin konsekvensutredning fremkommer det svært uklart hvordan de nevnte kildene er blitt brukt til å ekstrapolere sysselsettingseffekter knyttet til datasentre. Det er derfor ikke mulig å gjenskape resultatet eller gjøre gode sammenligninger med andre studier/analyser (Asplan Viak, 2020).
Fokus på ringvirkninger gir mulighetsrom til ulike vinklinger i forståelsen av begrepet “arbeidsplasser”. Her er en kortfattet sammenfatning av hvordan Facebooks etablering i
Luleå kan vinkles ulikt, og skape ulik opplevelse av volum (basert på tall fra SWECO som angår driftsfasen av Facebooks første datahall i Luleå pr 2016):
Variabel Facebook Inkludert Regionale Nasjonale ansatte underleverandører ringvirkninger ringvirkninger
nasjonalt m/konsumeffekt m/konsumeffekt
Arbeidsplasser 45 226 241 416*
Arbeidsplasser
pr MW 1,3 6,5 6,8 11,8
Arbeidsplasser
pr daa 1,5 7,5 8 13,9
Merk: Tabellen har som forutsetning at Facebooks første hall hadde et innvendig areal på 30 dekar (omkringliggende areal kommer i tillegg). I tillegg forutsettes det at Facebooks kjøp av 300000 MWh med elektrisitet (SWECO, 2017) motsvarer en kapasitetsutnyttelse på 35MW. Tabellen legger til grunn tall hentet inn og beregnet ut fra en driftsfase.
* Mellom 2016 og 2017 innførte svenske myndigheter redusert el-avgift for datasentre (fradrag på 97%). Dette medførte at de nasjonale ringvirkningene relatert til Facebooks datahall ble redusert til 399. Kraftselskapets inntekt på elektrisitet falt også fra 25 millioner SEK til 1,5 millioner SEK årlig.
Manglende hensyn til skaleringseffekter som kilde til usikkerhet
Siden 2017 har Facebook etablert drift av en ny hall av lik størrelse. Ifølge Facebook er det 350 ansatte på anlegget inkludert underleverandører, hvorav 56 av disse er ansatt i Facebook (Øby, 2020). En hall på 50 daa gulvareal er planlagt å settes i drift kommende året. Her forventes det at man vil ha i overkant 400 ansatte inkludert underleverandører (Matz Engmann, 2021). Noe som også viser at sammenhengen mellom arbeidsplasser og areal/energibruk ikke automatisk forblir lineær.
I både Implement Consulting Group (2020) og Asplan Viaks (2020) rapport påpekes det at graden av sysselsetting knyttet til datasentre vil gå ned som følge av automatisering og fjernstyring.
Form av etablering som kilde til usikkerhet
En annen kilde til variasjon i sysselsettingstall er typen datasenter som etableres. Ifølge Implement Consulting Group (2020) viser erfaringstall at datasentre av typen “colocation” bidrar med 18 ansatte per megawatt i den nasjonale økonomien hvis man inkluderer alle ringvirkninger av bygging og drift. Videre ekstrapolerer de fra andre studier at et “hyperdatasenter” tilsvarende vil kunne gi 9 ansatte per megawatt. Såkalte “edge” datasentre antas å kunne tilføre 30 ansatte per megawatt til den nasjonale økonomien. Det er ingen erfaringstall som dekker etableringen av typen “enterprise”. Det dekkes imidlertid av Lyse og Green Mountains (2020) mulighetsstudie hvor man regner at slike sentre vil gi 15 ansatte per megawatt i den nasjonale økonomien. Det er knyttet stor usikkerhet til hva disse tallene er basert på. Leser man Lyse og Green Mountains mulighetsstudie blir man henvist til et blogginnlegg forfattet av Knut Molaug, som ikke omtaler disse tallene (Green Mountain, 2015). Tallene er likevel videreført i Norconsults konsekvensutredning, og utgjør til sammen
51% av de forespeilede sysselsettingseffektene på Jæren. Uten videre bearbeiding har Norconsult trukket fra 15% fra de nasjonale ringvirkningene til å danne “regionale” ringvirkninger (Norconsult, 2020). Ifølge Asplan Viak (2020) forventes antallet etableringer av typen “enterprise” å gå ned som følge av at bedrifter legger flere av sine IKT tjenester til skybaserte tjenester.
Utelatt fra Implement Consulting Groups (2020) utredning er firmaet Kryptovault. De forbruker per i dag 56MW, og har kapasitet til utvidelser opptil 120MW. Per i dag er de bokført med 19 ansatte (Implement Consulting Group, 2020; Kryptovault, 2021).
Samlede sysselsettingsanslag som følge av datasenteretableringer
I den grad sysselsettingseffekter kan omtales generelt på vegne av alle former for datasentre konkluderer Asplan Viak (2020):
“Samlet indikerer de ulike utredningene et nivå på direkte sysselsettingsvirkninger nasjonalt på om lag 2,5-4 sysselsatte/årsverk per MW eller 1 000 m2 . Inkludert indirekte og induserte virkninger er det estimert 5-7,5 sysselsatte/årsverk per MW eller 1 000 m2 . I tillegg kommer ringvirkninger fra utbyggingsfasen og eventuelle katalytiske virkninger.”
Til sammenlikning anslår Norconsult (2020) at en datasenteretablering på Kalberg vil gi mellom 12 og 14 “permanente arbeidsplasser” på “Jæren” per megawatt. Med dette forstås arbeidsplasser som er ekskludert fra midlertidige byggefaser.
I Implement Consulting Groups undersøkelse (2020) av norske datasentre kom man frem til at totalt 18 etableringer tilsammen hadde 299 ansatte tilknyttet driften, eller det som i dagligtale forbindes med “arbeidsplass”. Norske datasentre bruker i dag 135MW ekskludert Kryptovault som bruker 56MW. Som gir følgende tabell til sammenlikning:
Virksomhet Ansatte Areal Kraftbruk Ansatt pr daa Ansatt pr MW
Kverneland 500 117 daa 6 MW 4,2 83
Forum Jæren 400 1,6 daa 0,2 MW 250 2000
Norske datasentre 299 - 135 MW - 2,2
Kryptovault 20 - 56 MW - 0,4
Kommentar til kommunens avveininger knyttet til verdiskaping fra datasentre:
I sin planbeskrivelse har kommunen i hovedsak tatt i bruk erfaringsgrunnlag fra datasenteretableringer i Norge (Implement Consulting Group, 2020) og Norconsults (2020) konsekvensutredning, som er basert på Lyse/Green Mountains mulighetsstudie (Lyse/Green Mountain, 2020). Norconsult omtaler tallene som usikre, og at man ikke har hatt anledning til å gå grundig inn i forutsetningene for undersøkelsene som er lagt til grunn. På den annen side argumenteres det for at kildematerialet ikke innbyr stor variasjon, noe som legges som
grunnpremiss for konklusjonene som følger (Norconsult, 2020). Som illustrert i Asplan Viaks (2020) analyse av de samme kildene er dette rett og slett ikke riktig.
I mars ble bevilgningene til konsekvensutredning omtalt på grunnlag av at man ville skaffe til veie et uavhengig grunnlag for å veie fordeler og ulemper. I Norconsults (2020) planprogram beskrives det at man vil ta sikte på å skaffe til veie oppdatert informasjon fra et bredt sett av kilder, både i og utenfor datasenternæringen. Likevel observeres det at Norconsults utredning av sysselsettingseffekter ikke bare er basert på utbyggers anslag, de utgjør i bunn og grunn hele utredningen. Lyse og Green Mountains (2020) mulighetsstudie anslår i sitt “high case” at datasenteretableringer på Kalberg vil motsvare 7300 permanente arbeidsplasser i Norge. I bearbeidelsen av å komme frem til svaret om hvor mange arbeidsplasser det vil komme på Jæren, nøyer Norconsult seg med å trekke fra 15%. Bakgrunnen for valget av beregningsmetode fremstår vilkårlig, drøfter ikke svakheten av analysen og er attpåtil styrt av supplerende dokumentasjon fra Lyse og Green Mountain i henholdsvis juni og august 2020 (omtalt i Norconsults utredning, men ikke offentliggjort). Også uten at rimeligheten av denne dokumentasjonen er drøftet utførlig.
Dette er et klart brudd på den allmenne oppfattelsen av hva som utgjør uavhengighet, men det er også spesielt kritikkverdig at det ikke synliggjøres eller diskuteres hvordan økonomiske interesser kan danne insentiv til å påvirke opplevelsen av volum i sysselsettingsberegningene.
Lyse og Green Mountain, og derav også Norconsult, hevder at risiko i beregningene imøtegås tilstrekkelig ved å vise til ulike utbyggingsscenarier. Også dette er misvisende da det foreligger flere usikkerhetskilder til realiseringen av scenariene, inkludert selve beregningene. Scenariene utgjør i praksis kun ulike grader av ambisjon for byggeaktivitet, noe som fremstiller resultatene til å være forbundet med større sikkerhet enn det finnes grunnlag for. Det bidrar også til å usynliggjøre flere av beregningenes nøkkelforutsetninger. For eksempel at et hyperdatasenter vil etablere seg OG at det oppstår klyngeeffekter av denne etableringen. En ikke uttømmende liste av usikkerhetsfaktorer kan for eksempel inkludere konkurransesituasjonen om datasenteretableringer både nasjonalt og internasjonalt, eventuelle kostnader forbundet med tilrettelegging, potensielle etablereres vilje til å bidra økonomisk til lokal infrastruktur, eller hastighet på offentlige reguleringsprosesser. Tidsplanen som er lagt til grunn og de aktuelle beregningene samsvarer ikke med noen andre etableringer verken i Norge, eller Norden. I Luleå, som kan betraktes som en av de mest vellykkede etableringene i Norden har man i dag 28 datasentre totalt. Her har det kommet 1500 arbeidsplasser som følge av datasenteretableringer siden 2011 (Matz Engmann, 2021).
I sin planbeskrivelse (Time kommune, 2020a) sammenlikner kommunen resultatene fra Implement Consulting Group (2020) og Norconsults (2020) rapporter om datasenteretableringer for å fremheve gyldigheten av 13+ ansatte per megawatt som et grunnpremiss for potensielle effekter av datasenteretableringer. I denne sammenlikningen brukes ulike typer tall (driftsfasetall fra Norconsult rapporten og drift+byggetall i implement rapporten). Det fremstår dermed som at resultatene fra rapportene samsvarer mer enn de egentlig gjør. Hvorvidt sysselsetting kan knyttes direkte til antatt strømforbruk er diskutert mer utførlig lenger oppe.
Videre tar kommunen utgangspunkt i den nasjonale verdiskapningen for datasentre, omskrevet til 19,3 millioner NOK per megawatt (Implement Consulting Group, 2020). Sett bort fra kompleksiteten i hvordan en fremskrivning av slike tall kan beregnes lager kommunen her sin egen formel hvor man antar at effektforbruket i Lyse/GM sitt “middelalternativ” (455MW) automatisk vil gi verdiskaping tilsvarende 8,8 milliarder NOK.
I Menons Economics (2017) analyse av liknende fremskrivninger kommer man frem til at et hyperscale senter som bruker 90MW vil ha en verdiskapningseffekt på mellom 270 og 590 millioner i året. Det høyeste tallet er da i en fase med maksimal utbyggingsaktivitet og samtidig drift. Til sammenlikning er grovforproduksjon (890 millioner) og drivhusaktivitet (225 millioner) fullverdige verdiskapningsalternativer på Jæren (Time kommune, 2020a). Datasentre er kapitalintensive og fordrer store investeringer, men rundt 65% vil være investeringer gjort i serverutstyr hos utenlandske leverandører (Menon Economics, 2017 og Asplan Viak, 2020).
Samlet fremstår det åpenbart at kommunen ikke har lyktes å skaffe til veie en uavhengig utredning. Både grunnlagsmateriale og tolkningen av dem er fremskaffet av utbyggere. Grunnlagsmaterialet og tolkningene av dem inneholder også flere følgefeil. Å danne forståelse for hva de betyr blir dermed en øvelse i å “lage gull fra gråstein”.
Sett bort fra at resultatene ikke samsvarer med andre beregninger, er det oppsiktsvekkende at det i ettertid bearbeides til å se mer samsvarende og sikrere enn det i utgangspunktet er. Både Norconsult (2020) og Lyse/GM (2020) sin mulighetsstudie skaper inntrykk av at hypotetiske muligheter er å anse som analytiske funn. Dette skaper til syvende og sist en opplevelse av
sikkerhet og volum knyttet til ikke-realiserte datasenteretableringer.
Oppsummering
Bent Flyvbjerg (2017) gjør gjennom sin analyse av ulike “megaprosjekter” godt rede for at sammensatte prosjekter, med store verdier i omløp i de fleste tilfeller koster mer enn man har antatt, tar lengre tid enn forespeilet og at fordeler gjerne uteblir. Han peker på flere faktorer i gjennomføringen av et prosjekt som leder til en opplevelse av udødelighet og blindhet for risiko. Blant disse er fenomenet “lock-in” hvor tidlige og sterke forpliktelser til et prosjekt, fører til at kostnadene til å forlate prosjektet øker med tiden som går. Å bli fanget i en prosess fører til at blikket for alternativer og analyser av fordeler og ulemper bli fraværende, eller sterkt svekket. I fravær av klare avbruddskriterier underveis i prosessen oppstår en drivkraft hvor rasjonelt begrunnede beslutninger erstattes med en rasjonaliserende tilnærming til innkommende informasjon og innspill.
Etableringen av Fagrafjell transformatorstasjon er godt egnet til å illustrere hvordan kommunen blir trukket inn i en prosess av stadig inkrementelle forpliktelser om tilrettelegging for kraftutbygging og bygging av tilstøtende infrastruktur. Det som i utgangspunktet var omdiskutert arealbeslag benyttes i tur som begrunnelse for stadige utvidelser, og det kommer flere.
Fra kommunen forpliktet seg til å legge til rette for datasenteretableringer, til vi på Kvernaland ble involvert tok det lang tid, i mellomtiden har kommunen allerede lagt et sterkt tyngdepunkt inn i prosjektet. Reell involvering uteblir og det dannes en klar opplevelse av at kommunen deler innbyggere og interessenter inn i A og B lag. Noen er velkomne inn i prosessen, mens andre utelates, kortes av eller møtes av “ikke-svar” på legitime bekymringer og innvendinger.
Vi som befolkning må stå på og bruke mye krefter for å trenge gjennom kommunens tidvis kryptiske spilleregler og forutsetninger for involvering. Dette inkluderer også det skriftlige materialet i saksdokumenter som har et høyt volum, preget av byråkratisk språk og ikke tolkbare illustrasjoner. Kommunens prinsipper knyttet til trygghet og forutsigbarhet i sin handlinger synes å gjelder kun for dem som er “innenfor”. Innenfor kommunens vegger planlegges store omveltninger for bygda og en stille jordbruksrevolusjon uten at kommunens hovednæring anses som relevant sparringspartner. Det føles ekstra sårt at representanter for kommunen offentlig hevder at datasenteretableringer er det beste både for innbyggerne og “regionen”, når dette fremstår langt fra åpenbart.
Det savnes sterkt refleksjoner knyttet til hvilken rolle private næringslivsaktører har i utformingen av kommunens planprosess. At kommunen tilbys sponsing av infrastrukturprosjekter og at økonomiske interessenter innehar dobbeltrollen som rådgivere synes vi er betenkelig og upassende. Det er også fortvilende å observere at kommunen ikke drøfter åpenlyst at innspill fra interessenter kan ha både som hensikt å påvirke, så vel som å informere. Kommunens endelige beslutninger har potensiale til å utløse store økonomiske verdier for enkelte av disse.
Det finnes flere alternative plasseringer for datasenteretableringer i regionen (Asplan Viak, 2020). Som innbyggere i regionen hadde vi som befolkning fortsatt kunnet nyte godt av denne verdiskapningen, selv om det ikke kom til Kvernaland. At kommunen likevel velger sin aktuelle kurs viser at kommunen mangler respekt for og perspektiv på jordens verdi, betydningen av Kvernaland som naturhabitat, vår kjærlighet til landskapet og kulturminnenes historiefortellinger. Det finnes ikke mangel på dokumenter, heller ikke i kommunens egne planverk, kan nyttes til inntekt for å avbryte planer om datasenteretableringer. Det er til syvende og sist snakk om holdninger.
Kommunens avveining av fordeler og ulemper ved datasenteretableringer fremstår usystematiske og vilkårlige, og stammer ikke fra et uavhengig ståsted slik dere hevdet man ville skaffe til veie i mars. Norconsult (2020) har ikke “funnet” noe som helst. De har antatt, slik Lyse og Green Mountain (2020) har antatt at datasentre på Kvernaland vil skape mange arbeidsplasser. Uklar bruk av kilder, forutsetninger, beregninger, samt tallenes presentasjon er best egnet til å forvirre og skape en opplevelse av ubestridelig volum. På noe som til syvende og sist er tallfestinger av forretningsmessige ambisjoner.
Kommunen mangler en tilstrekkelig utfyllende beskrivelse av 0-alternativet i planprogrammet. Det er ganske spesielt at en landbrukskommune ikke har skaffet til veie, ei heller uttrykt ønske om å vite mer om hvordan landbrukets driftsvilkår påvirkes av de aktuelle planene. Vi har derfor bestilt en egen utredning ment å belyse nettopp dette, og som vil være klar i løpet av april.
At kommunen hevder at det aktuelle planalternativet er uttrykk for hensyn og tilpasninger er bare trist. Det forblir uklart om dere prøver å overbevise dere selv, eller oss andre om at det er
tilfelle. Planene vil ganske enkelt forvandle bygda til industri. Det blir påført oss, ikke valgt. I mellomtiden er det vi som må tåle støyten og stå for valg dere ikke våger å ta. Det har vært en stor påkjenning å måtte forsvare kommunens kjerneverdier overfor naboer og kjente som mener vi stjeler deres fremtid. Vi vil minne kommunen om at vi er prisgitt deres handlinger. Vi forventer lederskap, og tar ikke til takke med overforenklinger, rasjonaliseringer eller ansvarsfraskrivelser.
Med vennlig hilsen
Styret i Vern Kvernaland v/
Atle Sjølyst-Kverneland
Aud Søyland Kristensen
Elisabeth Søyland
Lars Sigve Eide
Anne Frøyland Grødem
Guro Bjånes
Kirsten Kverneland, vara
Stein Eirik Heskestad, vara
Referanser:
Andersen Bentzon, J. (2021). New Kaupang - Ringvirkninger av datasenteretableringer. Presentation, Webinar.
Asplan Viak. (2015). Tiltak for å styrke jordvernet. Oslo: Landbruks- og matdepartementet.
Asplan Viak. (2020). Etablering av datasenter - Kunnskapsgrunnlag. Rogaland Fylkeskommune.
Bardalen, A. (2020). Hva er bærekraftig arealbruk i Norge?. Presentation, Konferansen "Mat og landbruk", Oslo Plaza. Hentet fra
https://www.youtube.com/watch?t=1477&v=WsL2mgYV8RQ&feature=youtu.be
Bartlett, J., Rusch, G., Olsen Kyrkjeeide, M., Sandvik, H., & Norden, J. (2020). Karbonlagring i norske økosystemer. Norsk institutt for naturforskning. Retrieved from https://www.wwf.no/assets/article_images/rapport_karbonlagring.pdf?fbclid=IwAR1RI4hhnI K2brbbDoeDqU2GUIn4DdyzTC3WwNJOF30jxuOWHc9yiW71dgA
Copenhagen Economics. (2015). The economic impact of Google's data center in Belgium. Google.
Eide Hillestad, M. (2019). Beitemarka - et ukjent karbonlager. Oslo: AgriAnalyse.
Equinor. (2021). Hentet 14 February 2021, fra https://www.equinor.com/no/where-we are/norway/slik-finner-du-oss-i-stavanger.html
Flyvbjerg, B. (2017). Introduction: The Iron Law of Megaproject Management.
Gundersen, G., Steinnes, M., & Frydenlund, J. (2017). Nedbygging av jordbruksareal - En kartbasert undersøkelse av nedbygging og bruksendringer av jordbruksareal. Oslo: SSB.
Green Mountain. (2015). https://greenmountain.no/2015/08/26/bare-haller-uten-folk/
IHS Markit. (2020). Det ekonomiska tillskottet från Facebooks datacentra i Danmark, Irland och Sverige. Facebook.
Implement Consulting Group. (2020). Datasentre i Norge - Ringvirkningsanalyse av gjennomførte og potensielle etableringer. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Janis, I. L. (1997). Groupthink. In R. P. Vecchio (Ed.), Leadership: Understanding the dynamics of power and influence in organizations (p. 163–176). University of Notre Dame Press. (Reprinted from "Psychology Today," Nov 1971, pp. 43, 44, 46, 74–76).
Jøssang, T. (2018). Disse stedene i Rogaland kan Google & co snart bygge datasenter. Aftenbladet. Hentet fra https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/A2QO2r/disse-stedene-i-rogaland kan-google-co-snart-bygge-datasenter
Klima- og miljødepartementet. (2021). Klimaplan for 2021–2030. Oslo: Regjeringen. Kryptovault. (2021). Hentet 14 February 2021, fra https://kryptovault.no/facilities/
Kverneland Group. (2021). Hentet 14 February 2021, fra Kverneland Group, Klepp. (2021). Retrieved 14 February 2021, from https://no.kvernelandgroup.com/Om-oss/Internasjonal lokasjon/Kverneland-Group-Klepp-Norge
Landbruksdepartementet. (1995). Jordlovens formål. Oslo: Regjeringen. Landbruksdepartementet. (2015). Prop. 127 S (2014–2015). Oslo: Regjeringen. Landbruksdepartementet. (2018). Prop. 1 S (2018 –2019). Oslo: Regjeringen.
Landbruksdirektoratet. (2016). Opsjonsavtaler om utbygging av dyrka og dyrkbar jord - Hvordan sikre åpenhet og begrense bruken?. Landbruksdirektoratet.
Datasenter på Kverneland/Kalberg – miljø, energi og sirkulærøkonomi. (2020). Presentasjon, Time kommune.
Lyse. (2020). Sommerprosjekt 2020 - Energi - Datasenter på Kalberg.
Lyse/Green Mountain. (2020). Kalberg Valley - Scenarios and employment.
Engman, M. (2021). New Kaupang - Ringvirkninger av datasenteretableringer. Presentation, Webinar.
Menon Economics. (2017). Gevinster knyttet til etablering av et hyperscale datasenter i Norge.
Miljødirektoratet. (2014). Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Oslo: Miljødirektoratet.
Næringsforeningen. (2021). Retrieved 14 February 2021, from
https://www.naeringsforeningen.no/nyheter/lysner-det-for-rogfast/
Norconsult. (2020). KU-rapport for Kommuneplanens arealdel-Fase 2. Bryne: Time Kommune.
Rogaland Fylkeskommune. (2020). Regionalplan for Jæren og Søre Ryfylke. Stavanger: Rogaland Fylkeskommune.
Rogaland Revisjon IKS, 2015. Selskapskontroll av Lyse AS. Stavanger: Eierkommunene. Tennøy, A. (2014). Kvalitet i konsekvensanalyser. Holth, F. & Winge, N. K. (red). Konsekvensutredninger. Rettsregler, praksis og samfunnsvirkninger.
Time kommune. (2014). Etiske retningslinjer. Administrasjonsutvalget. Time kommune. (2017). Landbruksplan 2016-2026. Bryne: Time kommune.
Time Kommune. (2020a). Planbeskrivelse, konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse. Time: Yvonne van Bentum.
Time kommune. (2020b). Kommuneplan Time kommune 2018-2030 Arealdelen - Fase 1 og Fase 2 (Høyringsutkast). Bryne: Time kommune.
Thema Consulting Group. (2020). Datasenter på Jæren – virkninger for klima, miljø og regional næringsutvikling. Lyse.
Transparency International. (2019). Beskytt kommunen! - Håndbok i antikorrupsjon (4th ed.). Oslo.
SSB. (2019). Kommunal forvaltning av jordbruksarealer. Oslo: SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/statbank/table/07903
Statens Vegvesen. (2019). Håndbok N-100 Veg- og gateutforming. Vegdirektoratet. SWECO. (2017). Effekter av Facebooks etablering i Luleå.
Vern Kvernaland. (2020). Uttalelse til høring Planprogram - Kommuneplan Time kommune 2018-2030 - Arealdelen Fase 2. Time kommune: Vern Kvernaland.
Øby, M. (2020). Overraskende få ansatte ved datasenter. Sarpsborg Arbeiderblad. Retrieved from https://www.sa.no/overraskende-fa-ansatte-ved-datasenter/s/5-46- 933554?access=granted
Aas, Ø. (2019). Økt legitimitet til konsekvensutredninger i Norge – Kan økt bevissthet om organisering og endrede roller styrke tilliten til ordningen?. I H. Ingierd, I. Bay-Larsen & K. Hiis Hauge (Red.), Interessekonflikter i forskning (s. 177–189). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.