• Vern Kvernaland

«En katalysator for arbeidsplasser, ny virksomhet og klimatiltak»

Oppdatert: 31. mars 2020

Setningen over ble brukt i presentasjonen til Lyse som ble holdt i forbindelse med folkemøtet på Kvernaland den 10.mars 2020 om Kalberg som datasenterplassering i Sør-Rogaland.


Tekst: Øystein Nereng og Maren Homnes Oddane


(Foto: iStock)

Tittelen ble underbygget med bilder som tegnet opp et datasenter som kjernen i en klynge for biogass, akvakultur og vertikalt landbruk. Er det noe som tenner jærbuen så er det næringseventyr, teknologioptimisme og viljen til å skape arbeidsplasser. Det er også et absolutt krav som ligger på oss nå når oljebransjen er på hjemveien med sola i ryggen.

Kalddusj

Samtidig har vi fått tidenes kalddusj i form av en pandemi. Vi har bråvåknet til innsikten om vår egen sårbarhet og svake selvforsyningsgrad. I disse dager nevnes forsyningssikkerhet av de du kanskje minst ventet det fra. Mange har påpekt at vi har valgt en risikofylt vei hvor stadig mer av sikringskosten kommer fra utlandet. Vyer om et nytt datasenter må altså sees på med nye øyne.

Krydder i salaten

Hvis en skal velge ett krydder som ble brukt for å selge inn et sted mellom 7500 – 10 000 arbeidsplasser rundt et datasenter, kan en ta for seg ideen om vertikalt landbruk. Vertikalt landbruk går innunder det noe videre begrepet urbant landbruk, som dekker en rekke former for innendørs (men også utendørs) landbruk. Ordet urbant brukes nettopp fordi denne typen landbruk skal ligge i, eller i umiddelbar nærhet til storbyer. Vertikalt landbruk vil si at planter blir dyrket i kontrollerte omgivelser med hensyn til temperatur, lys (LED), næringsstoffer og vanning. Plantene gror i vann eller i luft som tilsettes fukt og næringsstoff, og vokser uberørt av både tørke og flom utendørs. De står i høye stativ hvor rekkene som skal høstes trekkes ned i ståhøyde. Ferske artikler (fra 2019 og 2020) viser til at vertikalt landbruk passer best til produksjon av spirer, urter og salat i nærheten av millionbyer. Per nå er teknologien såpass kostnadskrevende at produsenter kun har lønnsomhet hvis de leverer til mer eksklusive matvarebutikker, eller leverer fersk salat til restauranter utenom sesongen for konvensjonelt landbruk. Teknologien er for tiden ikke i stand til å produsere mer kalorikrevende vekster. For å ta steget til mer kaloririke planter er det to utfordrende steg som må tas:


  1. En omfattende teknologiutvikling som krever samarbeid blant ledende forskningsmiljø for å optimalisere de kontrollerte omgivelsene

  2. Å genmodifisere mer kaloririke vekster slik at de klarer å levere under kontrollerte omgivelser.

Hvor mye Lyse har tenkt på at teknologiutviklingen krever nasjonalt og internasjonalt samarbeid mellom aktørene innen næringen og forskning/utvikling er ukjent, men det er et krevende stykke arbeid.

Heller strøm enn varme

Det må heller ikke undervurderes at alle slike bygg er svært energikrevende. De krever noe varme, men mest av alt energi som går til LED-lys og styring av klima for å gi optimale forhold for plantene.Tettheten av planter er også stor, som igjen øker fuktigheten som må styres med ventilasjon.

Den bittelille prosenten

Skulle en få til alt det som vertikalt landbruk krever for å ta frem mat med mer energi, hadde det virkelig vært et løft for regionen. En kunne laget et katapult-senter for presisjonslandbruk, hvor forskning og næring kunne smelte sammen. Det hadde vært fantastisk i en så rik landbruksregion med bønder og utstyrsprodusenter. Og, kjernen i et slikt senter kunne godt vært et datasenter (med alle de rekkefølgekrav vi kunne tenke på). Men, skal vi være brilliante på næring, forskning og utvikling i 2020 vil det også kreve at vi må være brilliante på bærekraft. Det ville vært en hån mot kommende generasjoner å bygge «grønn» teknologi oppå den bittelille 3,5 prosenten vi har igjen av matjord i Norge. Området på mer enn 6000 dekar som står i fare for å bli nedbygd på Kalberg, Frøyland og Kvernaland kan gi oss mye kaloririk mat på en lite teknologisk, men robust måte (det har virket i en del tusen år).


Konklusjonen er ja til datasenter og senter for presisjonslandbruk, men da må dette legges til en næringspark som står tom eller i forlatte industribygg/forurensede tomter som er lite egnet for annen virksomhet.


Kilder:

  • Urban Agriculture: Opportunities and Challenges for Sustainable Development. Nicole Josiane

  • Kennard and Robert Hugh Bamford (2020), Book chapter, Springer Nature Switzerland AG 2020W.

  • Leal Filho et al. (eds.), Zero Hunger, Encyclopedia of the UN Sustainable Development Goals

  • Vertical farms bear fruit. Cathryn A. O’Sullivan, C. Lynne McIntyre, Ian B. Dry, Susan M. Hani, Zvi

  • Hochman and Graham D. Bonnett (2020), NATURE AGRICULTURAL BIOTECHNOLOGY

255 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
 
  • Facebook

©2020 by Vern Kvernaland. Proudly created with Wix.com